Kjære menighet!
Julen preges av kjente og kjære rutiner. For noen av oss blir det ikke jul om ikke alt er som det alltid har vært. Det er godt med slike tradisjoner. Men ikke alle har den gleden. I vår menighet har vi mange som av ulike grunner har måttet forlate familie og juletradisjoner i sine hjemland. Andre har opplevd at familien har gått i oppløsing. Noen feirer julen i ensomhet. Kan det være noen glede i julefeiringen da?
I et intervju sa pave Frans nylig at julen lærer oss to ting. Det først er at det alltid finnes håp. Gud åpner alltid dører, og Han lukker dem ikke. Det andre er at vi aldri må være redde for å vise ømhet og mildhet. Sist onsdag sa han: "Gud har villet dele våre menneskelige kår like til det punkt at Han selv ble menneske. (…) Jesus er Gud med oss. For bestandig vil han være med oss i vår lidelse og sorg. Kristi fødsel viser oss en gang for alle at Gud er på menneskenes side, at han vil frelse oss, reise oss opp fra støvet, våre vanskeligheter, og vår synd." Måtte vi alle klare å la denne gleden fylle julehøytiden uansett hvordan vi feirer den.
Jeg ønsker dere alle en velsignet julehøytid, og alt godt for det nye året!
p. Pål Bratbak
