Den katolske kirke i Norge har de siste årene opplevd en nokså kraftig vekst. Dette er selvfølgelig en gledelig utvikling for Kirken, men den stiller den også overfor nye utfordringer. Spesielt tydelig ble disse utfordringene de siste par årene da arbeidsinnvandringen fra særlig Polen økte kraftig. Det kommer nå mange innvandrere til Norge, og når de trenger hjelp, hender det ofte at de henvender seg enten til den nærmeste katolske kirken, eller til Caritas, som er den Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Dette er naturlig for mange innvandrere.
Norge / utlandet
Tradisjonelt har mye av fokuset vært rettet mot utlandet.
På verdensbasis er Caritas for øvrig en av de største hjelpeorganisasjoner.
Caritas Norge ble grunnlagt i 1952 som Norsk katolsk flyktninghjelp,
Caritas Norge ble grunnlagt i 1952 som Norsk katolsk flyktninghjelp,
og ble så i 1964 omstrukturert til det vi i dag kjenner som Caritas Norge. Det karitative arbeidet i Norge, for noen bedre kjent som ”diakonalt arbeid”, var noe underordnet. Dette i en viss grad også fordi spesielt ordenssøstrene tok seg av mye av dette arbeidet før i tiden.
Det er i dag forholdsmessig få søstre igjen i Norge, samtidig som Kirken har vokst. Dette medfører mange nye utfordringer for Kirken. Kirkens virke hviler nemlig på tre søyler: på liturgien, det vil si messefeiringen og felles bønn, katekesen, det vil si forkynnelsen og undervisningen av troen, og det karitative arbeidet, det vil si hjelp til mennesker rundt oss og i verden. Det er viktig for Kirkens troverdighet at alle tre søyler er omtrent like sterke.
Liturgien og katekesen er stort sett godt ivaretatt her i Norge. Det karitative arbeidet har imidlertid absolutt behov for mer oppmerksomhet. For ordens skyld må det sies at det ikke er slik at dette arbeidet er fullstendig fraværende, likevel er det tydelig at det trengs et kraftig løft på dette området.
Hva er så behovene i vår menighet?
Det gjelder å se behovene, og så å lindre den nøden som finnes. For eksempel vil ensomme, syke eller eldre sette pris på å få regelmessige besøk av en person fra menigheten. Nyankomne innvandrere profiterer på å bli tatt godt imot og å bli inkludert i menigheten. Mange vil behøve noe språkhjelp, som for eksempel hjelp til å forstå brev fra myndighetene, eller å skrive brev til dem. Mange vil være takknemlig for å få konversasjonshjelp på norsk. Og når hjelpetrengende banker på døra, og vi ikke kan hjelpe dem selv, så er det viktig å vite hvor de kan sendes for å få kompetent hjelp.
Caritas-grupper i menigheten
Caritas-grupper i menighetene er Kirkens redskap for å få dette viktige arbeidet gjort. Derfor inviterer vi alle til å delta i menighetens Caritas-gruppe. Det stilles ingen høye krav til deltagerne i denne gruppen. Er man glad i å omgås mennesker og er interessert i andre menneskers ve og vel, er man antageligvis en god kandidat. Man trenger heller ikke å bruke all fritiden sin på dette arbeidet. 6-10 timer i måneden kan mange av oss avsette til frivillig karitativt arbeid. Men disse timene kan utgjøre en stor forskjell for en ensom som kan få noen å snakke med, eller en innvandrerfamilie som får en venn å henvende seg til når de måtte trenge det.
Caritas Norge på sin side vil støtte opp om dette arbeidet og bistå med praktisk hjelp og koordinering. Har du spørsmål eller forslag, ta kontakt med sokneprest Frode Eikenes, telefon 22 98 21 65 / epost: Frode.Eikenes@katolsk.no
Nyttige lenker for Caritas-grupper
Som frivillig og engasjert hjelper i en Caritas-gruppe møter man ofte på problemstillinger der man ikke helt vet hvordan man skal håndtere dem.
Det er i dag forholdsmessig få søstre igjen i Norge, samtidig som Kirken har vokst. Dette medfører mange nye utfordringer for Kirken. Kirkens virke hviler nemlig på tre søyler: på liturgien, det vil si messefeiringen og felles bønn, katekesen, det vil si forkynnelsen og undervisningen av troen, og det karitative arbeidet, det vil si hjelp til mennesker rundt oss og i verden. Det er viktig for Kirkens troverdighet at alle tre søyler er omtrent like sterke.
Liturgien og katekesen er stort sett godt ivaretatt her i Norge. Det karitative arbeidet har imidlertid absolutt behov for mer oppmerksomhet. For ordens skyld må det sies at det ikke er slik at dette arbeidet er fullstendig fraværende, likevel er det tydelig at det trengs et kraftig løft på dette området.
Hva er så behovene i vår menighet?
Det gjelder å se behovene, og så å lindre den nøden som finnes. For eksempel vil ensomme, syke eller eldre sette pris på å få regelmessige besøk av en person fra menigheten. Nyankomne innvandrere profiterer på å bli tatt godt imot og å bli inkludert i menigheten. Mange vil behøve noe språkhjelp, som for eksempel hjelp til å forstå brev fra myndighetene, eller å skrive brev til dem. Mange vil være takknemlig for å få konversasjonshjelp på norsk. Og når hjelpetrengende banker på døra, og vi ikke kan hjelpe dem selv, så er det viktig å vite hvor de kan sendes for å få kompetent hjelp.
Caritas-grupper i menigheten
Caritas-grupper i menighetene er Kirkens redskap for å få dette viktige arbeidet gjort. Derfor inviterer vi alle til å delta i menighetens Caritas-gruppe. Det stilles ingen høye krav til deltagerne i denne gruppen. Er man glad i å omgås mennesker og er interessert i andre menneskers ve og vel, er man antageligvis en god kandidat. Man trenger heller ikke å bruke all fritiden sin på dette arbeidet. 6-10 timer i måneden kan mange av oss avsette til frivillig karitativt arbeid. Men disse timene kan utgjøre en stor forskjell for en ensom som kan få noen å snakke med, eller en innvandrerfamilie som får en venn å henvende seg til når de måtte trenge det.
Caritas Norge på sin side vil støtte opp om dette arbeidet og bistå med praktisk hjelp og koordinering. Har du spørsmål eller forslag, ta kontakt med sokneprest Frode Eikenes, telefon 22 98 21 65 / epost: Frode.Eikenes@katolsk.no
Nyttige lenker for Caritas-grupper
Som frivillig og engasjert hjelper i en Caritas-gruppe møter man ofte på problemstillinger der man ikke helt vet hvordan man skal håndtere dem.
En spørrerunde med andre frivillige pleier å hjelpe mye, men ofte vil det gjenstå åpne spørsmål. For å hjelpe i letingen etter gode råd, har vi her samlet en del lenker som skal bidra til å finne svar på de mest vanlige spørsmål. Listen er imidlertid ikke fullstendig. Vi skal gjøre vårt beste for å bygge den ut slik at det kan bli et godt redskap for våre Caritasgrupper.
