Kyndelsmesse 2. februar var en viktig merkedag i katolsk og etterreformatisk tid. I Norge var Kyndelsmesse en viktig festdag, som markerer slutten på jula, og en åt gjerne julemat. Dagen ble avskaffet som helligdag fra 1771.
Dagen feires til minne om framstillingen av Jesusbarnet i tempelet i Jerusalem. Dette var en jødisk tradisjon som ble utført førti dagar etter fødselen for gutter og åtti dagar for jenter. Dette tilsvarte den renselsesperioden Maria måtte gjennom etter fødselen.
I middelalderen fikk lysmessen 2. februar navnet Missa candelarum (candela=lys, jfr kandelaber).
Det latinske candelarum
ble etterhvert fornorsket til kyndill og så til kyndel, og brukt om kjertelys eller fakkel.
Merkedagene var viktige, de markerte faste høytidsdager i kirkeåret. På primstaven, den gamle kalenderen, finner vi kyndelsmessemerket som et trearmet lys, eller en krone. Med opprinnelse fra katolsk tid har de levd videre i folks liv opp gjennom århundrene.
Slik er kyndelsmesse fremdeles regnet som den siste juledagen av mange vestlendinger,
noe ordtaket "Kyndelsmess Knut jager jula ut" forteller.
Vanlig tradisjon over hele landet var at bjørnen snudde seg i hiet denne dagen.I 1997 utropte pave Johannes Paul II 2. februar, festen for Herrens fremstilling i tempelet (Mariae lysmesse), som Ordenslivets dag. Hensikten med dette er å gi alle ordensfolk mulighet til i fellesskap å fornye sine løfter, men også i hele menighetens midte å rette fokus mot det gudviede liv, denne form for kristenliv som er og har vært en så viktig del av Kirkens liv til alle tider.
