søndag 27. november 2011

Adventstidens historiske opprinnelse

Adventstiden har et dobbelt særpreg: Den er en forberedelse til julehøytiden, da Guds Sønns første komme til menneskene blir feiret. Dessuten skal minnet om dette komme lede våre tanker forventningsfullt mot Jesu gjenkomst ved tidenes ende. Begge disse grunner gjør advent til en tid fylt av hengiven og glad forventning.

I dag varer adventstiden fra den søndag som faller på, eller nærmest, 30. november, og va-rer frem til julenatt - natten til 25. desember. Adventstiden kan maksimalt vare i 28 dager (når 1. søndag i advent faller på 27. november), minimalt 21 dager (når 1. adventssøndag er den 3. desember). Søndagene i denne tid kalles I., II., III., og IV. søndag i advent. Ferialda-gene fra 17. til og med 24. desember er ment som en mer direkte forberedelse til julen.

Når oppstod fastetiden?
Det kan ikke fastslås med noen grad av sikkerhet når nøyaktig feiringen av adventstiden ble introdusert i Kirken. Noen forberedelsestid før høytiden for Herrens Fødsel - julefesten - kan naturligvis ikke være eldre enn julefeiringen selv. Og man finner ingen feiring av Herrens Fødsel før mot slutten av det fjerde århundre, da den ble feiret i hele Kirken - av noen den 25. desember, av andre den 6. januar. I Gallia og Nord-Italia (Rotulus av Ravenna) har man nok feiret advent fra senest 2. halvdel av 400-tallet. Men det tok tid før festen ble overtatt i Roma eller fikk nedslag i de østre deler av kristenheten.

Aktene fra synoden i Saragossa (Zaragoza) i 380 inneholder (kan. 4) en forordning om at ingen må tillates å holde seg borte fra kirken i perioden 17. desember til Epifani-festen. Vi har to prekener av den hellige biskop Maximus av Torino (415-466), med tittelen «In Adven-tu Domini», men den spesifiserer ingen særskilt periode. Og selve tittelen kan ha vært til-føyet av en skriver som kopierte preknene på et senere tidspunkt.

Det er bevart noen andre prekener, antagelig holdt av den hellige biskop Caesarius av Arles (502-542) som nevner en forberedelse forut for Kristi fødselsfest. Men ut fra prekenenes kontekst synes det ikke som om det da fantes noen generell liturgisk lov om slik forberedel-se. Fra en synode holdt i 581 i Mâcon i Gallia kjenner vi (kan. 9) en forordning om at messe-offeret skal frembæres i henhold til fastetidens ritus på mandager, onsdager og fredager, i perioden fra 11. november frem til jul.
Det gelasianske sakramentarium taler om fem søndager innen denne forberedelsesperiode; disse fem ble redusert til fire av den hellige pave Gregor VII (1073-1085).
Den hellige Gregor den Stores (590-604) prekensamling innhedes med en preken til annen søndag i Advent. I 650 feiret man Advent i Spania med fem søndager. En rekke synoder på denne tid kom med forskrifter om faste - noen innleder perioden med den 11. november, andre så tidlig som høstjevndøgn. Andre synoder forbød bryllup i denne perioden.

I den bysantinske (greske) kirke finner man ingen dokumenter om Advent før det åttende år-hundre. Den hellige Teodor Studitten (725-826), som skriver om de fester og faster som gre-kerne holdt, nevner ikke adventstiden. I det åttende århundre finner vi den, men ikke som en liturgisk feiring, derimot som en tid for faste og abstinens, fra 15. november til Fødselsfes-ten. Senere ble perioden redusert til syv dager. Men en synode for rutenerne i 1720 beordret at fasten skulle observeres i henhold til de gamle regler, altså fra den 15. november. Dette er den regel som i det minste noen bysantinere holder seg til. Likeledes har verken den ambrosianske eller den mosarabiske ritus noen adventsliturgi, kun en adventsfaste.

Messeliturgien og de liturgiske farger
I den latinske ritus utelates Gloria under messen, men Alleluia er beholdt. Til langt inn i den 20. århundre var det forbudt å feire bryllup. Idag er det tillatt, men det foreskrives at det skal utvises moderasjon, hva gjelder dekorasjoner og musikk.
Celebranten bruker fiolette messeklær. Men et unntak er gjort for den tredje søndag (søndag «gaudete»). Da kan man bruke rosa messeklær, eller messeklær i en dypere (rikere) fiolett farge. Pave Innocent III (1198-1216) foreskrev at man skulle benytte sorte messeklær under advent. Men fiolett ser ut til å ha slått igjennom mot slutten av det 13. år-hundre. Det skal tidligere ha eksistert forskrifter om å tildekke alle bilder i kirken under ad-vent. Men skal ikke smykke alteret med blomster under advent - unntatt den 3. søndag. Tid-ligere var reglene for bruk av orgel strengere enn nå: Intet orgelspill unntatt søndag «gaudete». Nå tillates moderat bruk av orgel. En tidligere utbredt folkelig tanke om at de fire adventsuker symboliserte de fire tusen år da værden var innhyllet i mørke før Kristi komme, finner ingen holdepunkter eller gjenklang i liturgien.