Thomas Aquinas følger Pseudo-Dionysios og deler englene inn i tre nivåer med tre klasser eller «kor» i hvert nivå, og «Himmelske hierarkier» hadde stor innflytelse på skolastikerne. I middelalderen var det mye spekulasjon og kontroverser om detaljerte punkter, for eksempel deres substans, form og natur.
Det øverste nivået består av de englene som har fellesskap med Gud selv og som tjenestegjør ved Guds trone. Det høyeste av englekorene er serafer (seraphim), som vokter Guds trone og tilber Gud kontinuerlig. De priser Gud og sier: «Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Gud», den eneste bibelske referansen er Jes 6,2: «Serafer sto omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to holdt de seg svevende» (ordet seraf betyr «brennende»). En av dem berørte Jesajas lepper med et glødende kullstykke fra alteret og renset ham for synd. Serafer innehar den høyeste kjærlighet, derfor kalles de brennende engler eller ildengler.
Kjeruber (cherubim) følger i rang etter serafene og er det nest høyeste i de ni englekorene. Det gamle Testamentet gir ingen bevis på at jødene betraktet dem som forbedere eller Guds hjelpere. De var nært knyttet til Guds herlighet. De er menneskelignende av utseende og dobbeltvinget og var voktere av Guds herlighet. De symboliserte da Guds makt og velde. I Det nye Testamentet er de omtalt som himmelske voktere i Johannes Åpenbaring (Åp 4-6). Katolsk tradisjon beskriver dem som engler som eier den fullkomne erkjennelse av Gud og kontinuerlig priser ham, derfor heter de visdommens fylde.
Tronene (Throni) er en oppflamming av den guddommelige majestet og disponerer over den evigvarende forståelse og nytelse, derfor hviler Herren på dem, mens han lar dem hvile i seg selv.
Det midterste nivået tilhører de englene som hersker over menneskene, og Thomas Aquinas sammenligner dem med middelalderens fyrster, som forvaltet landet for en konge. Herredømmer (Dominationes) påbyr og befaler, de leder i alt guddommelig arbeid. Kreftene (Virtutes) er virksomme engler, dem er gitt å utføre alt som blir befalt, for ingenting er umulig for dem. Derfor kan de også gjøre undre. Maktene (Potestates) er englene for hindre og forbud, som har makt til å tvinge alt gjenstridig.
På det nederste nivået står de englene som står menneskene nærmest. Fyrstene (Principates) som regjerer hele folk, erkeenglene som hersker over mindre områder som byer og verneenglene (skytsenglene) som er individuelle for hvert menneske. Bare de to siste korene har direkte kontakt med menneskene. Det heter at verneenglene «melder om små ting» som bare angår den enkelte, mens erkeengler «melder om store ting», fordi en stor mengdes frelse er viktigere enn den enkeltes.
