Idag feirer vi "Festum sacratissimi Rosarii"

Ordet Rosarium er latin og betyr «rosehage». På 1200-tallet pleide adelsmenn å krone sin elskede med en krans av roser. Samtidig var det vanlig for riddere å forplikte seg ved sin ære til Jomfru Maria. Opprinnelig ble det bedt 150 Fadervår som erstattet resiteringen av de 150 salmene, men på 1100-tallet ble de erstattet av «Hill deg, Maria». Rosenkransen ble brukt i noen klostersamfunn av analfabetiske legbrødre som en erstatning for tidebønnene.

Den dominikanske tradisjonen forteller også at Jomfru Maria selv viste seg for Dominikus i 1208 i kirken i Prouille og lærte ham den, og at han brukte den i sitt misjonsarbeid blant de albigensiske kjetterne. I 1475 utropte dominikanerne i Köln Maria til Rosenkransdronningen. Rosenkranbrorskapene, som oppsto på 1400-tallet og medlemmer av Dominikanerordenen begynte å feire en fest til hennes ære første søndag i oktober. Bruken av rosenkransen spredte seg.

Slaget ved Muret i 1213 sto mellom katolikkene og de albigensiske kjetterne. De katolske styrkene hadde for vane å be rosenkransen, på oppfordring fra Dominikus. De katolske styrkene vant, og så på seieren som mirakuløs, og de regnet den som en frukt av bønn.

I 1571 sto en katolsk flåte med skip overfor en mektig tyrkisk flåte ved Lepanto, med mellom 12.000 og 15.000 kristne slaver som roere. Lappverkflåten av katolske skip sto under Den hellige Rosenkrans' beskyttelse. Pave Pius V oppfordret hele Europa til å be rosenkransen for seier. Da slaget sto den 7. oktober 1571 ba de romerske brorskapene rosenkransen i gateprosesjoner mens slaget ble utkjempet. De kristne styrkene vant en avgjørende seier over den tyrkiske flåten, og dette var på den første søndagen i måneden. Seieren ble naturlig nok tilskrevet Vår frue av Rosenkransen. Vi vet i dag at seieren var avgjørende og hindret en tyrkisk invasjon av Europa.

Pave Leo XIII (1878-1903) skrev en Rosenkransencyklika nesten hvert år i sitt lange pontifikat. I 1913 ble festen lagt fast til 7. oktober og er nå en obligatorisk minnedag. Denne festen er spesifikk for Vestkirken og feires ikke i øst. Pave Paul VI anbefalte rosenkransbønnen som familiebønn i sitt skriv Marialis Cultus fra 1974.

Dagens komplette Rosenkransandakt består av 150 Hill deg, Maria inndelt i «dekader» på ti. Hver dekade begynner med Fadervår og avsluttes med doksologien.

En rosenkrans inneholder fem dekader, og hver dekade er viet meditasjonen over et av mysteriene: De gledefulle, som omfatter Kristi fødsel og tidlige liv, de smertefulle, som omfatter hans lidelse og død, og de herlighetsfulle, som omfatter hans oppstandelse og himmelfart, Den Hellige Ånds komme og Marias himmelfart og kroning i himmelen. Det vi kan kalle «fromhetsmanualer» inneholder instruksjoner for en korrekt resitasjon av rosenkransen slik at den ikke bare blir en mekanisk oppramsing.

Pave Johannes Paul II publiserte det apostoliske brevet Rosarium Virginis Mariae (RVM). Med dette brevet åpnet han Rosenkransens år, som skulle vare fra oktober 2002 til oktober 2003. I dette brevet innførte han også fem nye mysterier, lysets mysterier, til Rosenkransen, som da hadde vært uforandret i over 400 år.

Rosenkransfromheten fikk et nytt oppsving på 1800-tallet etter at Maria viste seg i Lourdes og bar en rosenkrans.

Mariaåpenbaringene i Fátima utvidet andakten enda mer. Den 13. oktober 1917 sa Vår Frue av Fátima til barna:

«Jeg er Fruen av Rosenkransen. Jeg har kommet for å oppfordre de troende til å endre sine liv og be om tilgivelse for sine synder (…) Folk må be Rosenkransen. La dem fortsette å be den hver dag».

Det fines 5 minnedager for Maria i dagens kirkekalender:
Vår Frue av Fátima (13. mai)
Vår Frue av Lourdes (11. februar)
Den salige Jomfru Maria av Karmelberget (16. juli)
Vår Frue av Rosenkransen (7. oktober)
Vår Frue av Guadalupe (12. desember)

(fra katolsk.no/Per Einar Odden)