I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Den mest kjente mardi gras-feiringen er karnevalet i Rio de Janeiro.
Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetiden.
Dette var den aller siste dagen før fasten. Da skulle man nyte den aller beste og feteste maten man hadde i huset. Kjøtt og flesk, kjøttmølje og rømmegrøt var ofte hovedmaten. Kveldsmaten var gjerne som en ekstra middag. Mange av de som hadde lite mat til vanlig fikk fordøyelsesproblemer av all denne spisinga. Men barna pleide å like denne dagen. Poenget med denne overspisinga var å ha mest mulig å tære på i de 40 dagene fasten varte.
Dagen hadde også mange andre navn, som hvitetirsdag – fordi maten gjerne var ”hvit” – altså med melk, mel eller egg som hovedingrediens. Fastelavnsbollene kan sies å være en rest av denne skikken.
Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetiden.
Dette var den aller siste dagen før fasten. Da skulle man nyte den aller beste og feteste maten man hadde i huset. Kjøtt og flesk, kjøttmølje og rømmegrøt var ofte hovedmaten. Kveldsmaten var gjerne som en ekstra middag. Mange av de som hadde lite mat til vanlig fikk fordøyelsesproblemer av all denne spisinga. Men barna pleide å like denne dagen. Poenget med denne overspisinga var å ha mest mulig å tære på i de 40 dagene fasten varte.
Dagen hadde også mange andre navn, som hvitetirsdag – fordi maten gjerne var ”hvit” – altså med melk, mel eller egg som hovedingrediens. Fastelavnsbollene kan sies å være en rest av denne skikken.
Eller sjumålsdagen, fordi man skulle spise syv ganger denne dagen.
Man brukte en stav, ”sjumålsstaven”, for å holde tellinga på måltidene. Dagens siste måltid var gjerne et stort smørbrød som man skulle spise i store tugger.
Da skulle mennene si: ”Gu'øks og ljå må bite så godt som eg beit.”
Mens damene sa: ”Gu'sigden må bite så mye som eg beit.”
Det skulle gi gode avlinger dette året.
I Hardanger ble dagen kalt grauttirsdag. Man spiste rømmegrøt, og fatene ble stadig fylt opp igjen – skjeen måtte aldri bli tørr, het det. Andre navn er for eksempel fastelavnstirsdag, smørtirsdag, flesketirsdag og spreng-ikveld-dan.
(kilde: Wikipedia, Salten museum)
Mens damene sa: ”Gu'sigden må bite så mye som eg beit.”
Det skulle gi gode avlinger dette året.
I Hardanger ble dagen kalt grauttirsdag. Man spiste rømmegrøt, og fatene ble stadig fylt opp igjen – skjeen måtte aldri bli tørr, het det. Andre navn er for eksempel fastelavnstirsdag, smørtirsdag, flesketirsdag og spreng-ikveld-dan.
