Bønneuken for kristen enhet har etter tradisjonen blitt holdt 18.-25. januar på den nordlige halvkule. Disse dagene ble foreslått av Paul Wattson i 1908 fordi de ligger i tiden mellom festene for apostlene Peter og Paulus. Dermed får de en symbolsk betydning.Bønneuken for kristen enhet 2009 springer ut av den virkeligheten kirkene i Korea lever i. I et land som er delt mellom sør og nord, har kirkene gått til profeten Esekiel for å finne inspirasjon. Esekiel levde også i et land som på tragisk vis var delt, og han lengtet etter at de to folkene, Israel og Juda, igjen kunne bli ett folk.
Her finner du et hefte med bønner og tekster for bønneuken.
På den første dagen og på alle de andre sju dagene blir vi oppfordret til å be for ulike situasjoner i verden der det trengs forsoning, med særlig tanke på hvilken rolle enheten mellom kristne kan spille for slik forsoning.
Søndag 18. januar kl. 11 er det bønnegudstjeneste i Trefoldighetskirken.
På den andre dagen skal kirkene be om at det må bli slutt på krig og vold. Vi ber om at vi kristne, som er disipler hos Fredsfyrsten, midt i konfliktsituasjonene må kunne skape en forsoning som bygger på håp.
Den tredje dagen maner til ettertanke omkring den store forskjellen mellom rike og fattige. Vårt forhold til penger og våre holdninger til de fattige er et mål på hvordan vi følger Jesus, han som kom til oss for å sette oss fri så vi kunne forkynne godt nytt for de fattige, frihet for slaver og rettferd for alle.
Målet med den fjerde dagen er at vi som kristne må forstå at bare når vi står sammen, blir vi i stand til å ta vare på de gavene Gud gir oss gjennom skaperverket, luften som vi puster i, jorden som bærer frukt og skapningen som gir ære til sin skaper.
Onsdag 21. januar kl. 19 er det økumenisk kveldsgudstjeneste i Lunden kloster.
Den femte dagen ber vi om at det må bli slutt på alle fordommer og all diskriminering som preger samfunnet i dag. Når vi innser at vår verdighet kommer fra Gud, forstår vi at vår enhet som kristne bærer vitnesbyrd om enheten hos Ham som skaper hver og en av oss til enestående personer under Guds kjærlighet. Det riket vi er kalt til å bygge, er preget av rettferd og kjærlighet som respekterer ulikhet fordi vi alle er ett i Kristus.
Den sjette dagen tar vi i våre bønner med alle som lider og alle som pleier dem. I Salmenes bok får vi hjelp til å se at klageskrik til Gud i smerte eller sinne kan være uttrykk for et sterkt trosforhold til Gud. Det at kristne svarer med barmhjertighet på nøden hos dem som lider, er et tegn på Guds rike. Sammen kan de kristne kirkene nå lenger med å sørge for de syke og støtte de trengende, både materielt og åndelig.
På den syvende dagen ser vi hvordan kristne som ber om enhet i Gud, lever midt i en pluralistisk verden. Uten enhet mellom kristne er det vanskelig å bygge fredens rike sammen med alle godviljens menn og kvinner.
Den åttende dagen avslutter bønnesirkelen når vi ber om at saligprisningenes ånd kan seire over denne verdens ånd. Som kristne bærer vi håpet om at alle ting skal bli nye ved Kristus. Dette gjør oss i stand til bære med oss håpet og bli en slags forsoningens håndverkere midt i en verden som er preget av krig, fattigdom, diskriminering og andre forhold der mennesker lider og skapningen sukker.
Søndag 25. januar kl. 19 er det økumenisk gudstjeneste i Mariakirken på Stabekk, i samarbeid med Haslum- og Østerås menighet.
På den første dagen og på alle de andre sju dagene blir vi oppfordret til å be for ulike situasjoner i verden der det trengs forsoning, med særlig tanke på hvilken rolle enheten mellom kristne kan spille for slik forsoning.
Søndag 18. januar kl. 11 er det bønnegudstjeneste i Trefoldighetskirken.
På den andre dagen skal kirkene be om at det må bli slutt på krig og vold. Vi ber om at vi kristne, som er disipler hos Fredsfyrsten, midt i konfliktsituasjonene må kunne skape en forsoning som bygger på håp.
Den tredje dagen maner til ettertanke omkring den store forskjellen mellom rike og fattige. Vårt forhold til penger og våre holdninger til de fattige er et mål på hvordan vi følger Jesus, han som kom til oss for å sette oss fri så vi kunne forkynne godt nytt for de fattige, frihet for slaver og rettferd for alle.
Målet med den fjerde dagen er at vi som kristne må forstå at bare når vi står sammen, blir vi i stand til å ta vare på de gavene Gud gir oss gjennom skaperverket, luften som vi puster i, jorden som bærer frukt og skapningen som gir ære til sin skaper.
Onsdag 21. januar kl. 19 er det økumenisk kveldsgudstjeneste i Lunden kloster.
Den femte dagen ber vi om at det må bli slutt på alle fordommer og all diskriminering som preger samfunnet i dag. Når vi innser at vår verdighet kommer fra Gud, forstår vi at vår enhet som kristne bærer vitnesbyrd om enheten hos Ham som skaper hver og en av oss til enestående personer under Guds kjærlighet. Det riket vi er kalt til å bygge, er preget av rettferd og kjærlighet som respekterer ulikhet fordi vi alle er ett i Kristus.
Den sjette dagen tar vi i våre bønner med alle som lider og alle som pleier dem. I Salmenes bok får vi hjelp til å se at klageskrik til Gud i smerte eller sinne kan være uttrykk for et sterkt trosforhold til Gud. Det at kristne svarer med barmhjertighet på nøden hos dem som lider, er et tegn på Guds rike. Sammen kan de kristne kirkene nå lenger med å sørge for de syke og støtte de trengende, både materielt og åndelig.
På den syvende dagen ser vi hvordan kristne som ber om enhet i Gud, lever midt i en pluralistisk verden. Uten enhet mellom kristne er det vanskelig å bygge fredens rike sammen med alle godviljens menn og kvinner.
Den åttende dagen avslutter bønnesirkelen når vi ber om at saligprisningenes ånd kan seire over denne verdens ånd. Som kristne bærer vi håpet om at alle ting skal bli nye ved Kristus. Dette gjør oss i stand til bære med oss håpet og bli en slags forsoningens håndverkere midt i en verden som er preget av krig, fattigdom, diskriminering og andre forhold der mennesker lider og skapningen sukker.
Søndag 25. januar kl. 19 er det økumenisk gudstjeneste i Mariakirken på Stabekk, i samarbeid med Haslum- og Østerås menighet.
Etterpå kirkekaffe og kåseri ved professor Bernt Oftestad om "Paulus´ liv og etterliv" - i forbindelse med markeringen av Paulus-året.
