På tirsdag 06.01. er det "Hellige tre kongers fest"
Det blir pontifikalmesse i St. Olav kl. 18
Da Jesus ble født i Betlehem, kom det noen vise menn fra Østen og spurte: «Hvor er den jødenes konge som nettopp er født? For vi har sett hans stjerne i Østen, og er kommet for å hylle ham» (Matt 2,2). Herskeren på den tiden, kong Herodes, ble urolig over dette. Han ba dem om å finne Jesus og melde tilbake til ham hvor barnet var. Herodes planla å drepe Jesus. De vise mennene fulgte stjernen, som førte dem til Betlehem. Der fant de Maria, Jesu mor, hennes mann Josef og Jesus, som lå i en krybbe. De knelte foran ham og ga ham tre gaver: Gull, røkelse og myrra. En drøm advarte dem mot å fortelle Herodes noen ting, så de dro hjem uten å fortelle ham hvor barnet var.
I grunnteksten hos Matteus står det mágoi, som skal bety trollmenn eller vismenn, muligens astrologer, og de kom trolig fra Mesopotamia. I mange århundrer hadde de prestelærde der med forbløffende nøyaktighet beregnet himmellegemenes bevegelser. De fulgte en stjerne, som moderne astronomer mener er en samstilling av planetene Jupiter og Saturn i fiskenes tegn. En slik samstilling skal ha skjedd tre ganger i år 7 f.Kr. Fenomenet er svært sjeldent - neste gang skal ha funnet sted i 1603/04.
Ingen steder i evangeliene står det spesifikt at det var tre vismenn, men den lærde Origenes (ca 185- ~254) sluttet seg til at de var tre på grunn av at de ga Jesus tre gaver.
Salmenes bok sier: «Fra Tarsis og de fjerne øyer sender kongene ham gaver, kongene av Saba og Seba svarer skatt» (Salme 72,10).
Profeten Jesaja hadde en lignende spådom: Konger fra sydlige land Midjan, Efa og Saba skal komme. «Gull og røkelse fører de med seg. Med glede forkynner de Herrens pris» (Jes 60,6).
Disse tre var de første ikke-jødene som tilba Jesus. Svært tidlig i den kristne æra ble de favorittobjekter i kristen kunst, og et bilde av dem var malt på veggene i en katakombe tidlig på 100-tallet. På 500-tallet fikk de navn, Balthasar, Kaspar og Melkior.
Fra 800-tallet ble de tilskrevet hver sine gaver: Kaspar kom med gull, Balthasar med røkelse og Melkior med myrra. Snart begynte kristne å spekulere i betydningen av de tre gavene. Gull symboliserte åpenbart Jesus som selv en konge - ikke bare jødenes konge, men også hedningenes konge. Røkelse sto for de tre vise menns (og hele den ikke-jødiske verden) tilbedelse til Jesus. Men myrra ble brukt til å balsamere døde, og denne gaven varslet hans død på korset, redskapet til vår frelse.
Kunstnere begynte å male Kaspar som ung konge, Melkior som middelaldrende og Balthasar som en gammel mann. Senere resonnerte kunstnere slik at siden de kom fra øst, måtte i det minste en av dem ha vært svart.
Legenden forteller at De hellige tre konger senere ble døpt i Persia av apostelen Thomas og viet til biskoper. De skal ha død i år 54. Deres relikvier skal ha blitt funnet av den hellige Helena (ca 257- ~336), keiser Konstantins mor, og brakt til Konstantinopel. Historien forteller at de ble tatt med derfra til Milano på slutten av 300-tallet.
Da Milano ble erobret av keiser Fredrik Barbarossa i 1158, fikk hans kansler Rainald av Dassel, erkebiskop av Mainz, i 1164 sendt relikviene til Köln. Der ble de lagt i et relikvar av gull, som var av betydelig størrelse og formet som en basilika med midtskip og to sideskip. Det finnes fortsatt bak høyalteret i katedralen. Disse relikviene ble gjenstand for stor ære i middelalderen, og Köln ble ett av de viktigste valfartsmålene. Det var først ved overføringen av de Hellige tre Kongers relikvier til Köln at det vokste frem en Helligtrekongersfest.
I middelalderen ble det utviklet helligtrekongersspill. Fra slutten av middelalderen ble det vanlig med husvelsignelse med formelen 19-C-M-B-99 (osv) skrevet på dørposten. Dette ble folkelig tolket som Caspar - Melchior - Balthasar, men i dag mest som Christus mansionem benedicat - «Kristus velsigne huset».
De tre vismennenes minnedag er 6. januar. Dagen var også avmerket på den gamle Primstaven. De ble naturlig nok regnet som skytshelgen for de reisende inntil Kristoforos ble mer populær.
kilde: katolsk.no
