KATOLIKKENE, SATANISTENE OG KELTERNEKatolikkenes feiring av Allehelgensdag har ingen ting med Halloween å gjøre. Feiringen av våre helgener ble i sin tid introdusert av pave Gregor IV i 840. I begynnelsen ble denne dagen helligholdt i mai måned.
Først i 1048, ble datoen endret til 1. november. Meningen var å detronisere den dystre profane kulten som ble holdt omtrent på denne tiden av året. Beklageligvis sammenfaller dette i dag med den katolske feiringen av våre helgener og våre avdøde. Det er enorme forskjeller hva angår den kristne troen der bønnen står sentralt i feiringen.
Den 31. oktober er en
viktig dato i den keltiske kulturen, men
også for satanistene. Det er altså på denne tiden den
fjerde heksesabbaten feires. De tre første tilhører de ”gode” årstider: våren og den tiden da liv i naturen våkner til, årstiden for såing, og den tredje - innhøstingen. Den fjerde feires med markeringen av vinterens ankomst og solens ”tilbaketrekning”, og til kulde, sult og død.
Den 31. oktober feires altså
Samhain, dødens fyrste. Den keltiske feiringen er en hyllest til jordbruket. Kelterne feiret en obskur guddommelighet der folket takket for det naturen hadde skjenket i løpet av årstiden. ”Trinox Samhain” er den keltiske nyttårsfeiringen. Det er tydelig at dette må ha vært den opprinnelige delen av festen. Samhain var ikke bare mørkets fyrste, men med vinterens ankomst kunne han ”fjerne” solens paradisiske styrke. Solen var Samhains erkerival. Han ble tradisjonelt identifisert som en guddom over døden - og faktisk så også over månen. Ser vi på billedspråket til Halloween, har månen en betydelig rolle. Samhain er også det galliske navnet for november. Denne dagen var starten på å markere vinterhalvåret. Det vil si - den dagen som er midt i året. Slik ble det skapt en aura av magi: den hindringen som finnes mellom det levende liv på jord og de døde, ble med dette opphevet. De døde fikk en mulighet til å kommunisere med de levende. Kelterne trodde at ånden til de døde som var onde, kom tilbake for å skape kaos blant de levende på jorden. Feiringen var ment for å berolige Samhain og åndene til de andre avdøde.
I begynnelsen brukte folk denne ”midtårsdagen”, til å ære de avdøde, sammen med de kristne helgenene. Med tiden har utrolig nok disse åndene eller avdøde blitt omgjort til avskyelige demoner. Etter hvert tok Halloween til seg elementer av spøkelser,
vandrende skjeletter, symboler på død og fordervelse, djevler og hekser. Andre symboler eller elementer som har kommet til, er
svarte katter, flaggermus - og ikke minst
fullmånen. Disse nye symbolene som har sneket seg inn har altså ingen ting å gjøre med den opprinnelige feiringen av Samhain-natten. Noen har tilsynelatende misbrukt den opprinnelige tanken rundt feiringen. I den keltiske seremonien var det fra tidlig av noe som kunne tiltrekke seg ulike symboler og magi eller overtro: Festdeltakerne skulle ha på seg kostymer av skinn og pels og bære masker av dyrehoder for å skremme onde ånder som kunne være tilstede.
EN IRSK LEGENDE
Den gamle irske legenden forteller om en mann som het
Jack. Han var smed av yrke, var både ondskapsfull og grådig - kort sagt en pervers skikkelse. En allehelgennatt fikk han en akutt og dødelig leversykdom. Djevelen beklaget seg over hans skjebne. Jacks ånd vendte seg til djevelen bønnfalt ham om å få oppfylt noen av sine ønsker. Blant annet å la ham få leve videre, men ikke gi avkall på sin fortapte sjel. Jack ignorerte den livsfarlige sykdommen og døde etter denne hendelsen et år etter. Han skal ha blitt avvist i Paradiset og fant heller ikke plass i Helvete fordi Jack hadde inngått en pakt med djevelen. Den skrøpelige skikkelsen som nå var blitt en ond ånd, tok en stor nepe som han først skar i. Så tok han nepen og plasserte den langt inn på ildstedet, som et symbol på evig fortapelse. Slik ble det at
spøkelset Jack og ”lanternen” kom tilbake blant de levende for å skape frykt.
Irene utvandret til Amerika på 1850-tallet på grunn av hungersnød. Da de hadde etablert seg i den nye verdenen, fant disse innvandrerne en mengde av gresskar som var større enn nepene de var vant med fra Irland. Nepene ble nå byttet ut med gresskar og ble de nye ”Jack med lanternen”. Irene brukte gresskarene på alléhelgensnatt for å holde alle onde ånder borte som truet med å vende tilbake.
TRICK OR TREAT
I vår tid er barna kledd i kostymer og besøker de familier som har en slik lysende gresskar stående ved huset sitt. I bytte for barnas gode hensikter får de søtsaker som takk. Det har utviklet seg til en spøk som kalles ”trick or treat”.
Fra tidligere tider hadde dette en litt annen betydning. Disse ritualene sto da for et offer eller gode gjerninger. Det vil si at barna som oppofret seg til å besøke familien rundt om i nabolaget, måtte behandles med respekt og få noe tilbake. Etter hvert spredte det seg over hele USA og har nå også kommet til store deler av Europa.
Noen århundrer f. Kr. fantes det en hemmelig sekt blant kelterne. Hvert år - på Halloween dagen, feiret de en fest til ære for de døde. De gamle blant sektmedlemmene dro ut fra sine hjem for å ofre noe til sin hedenske gud. Det hendte at menneskeofring fant sted. Hvis det oppsto protester, foretrakk mange å kaste forbannelser over de døde og deres hjem. Det er her fenomenet ”trick or treat” har oppstått.
HVORFOR MASKER?Halloween feirer de døde, monstrene og de ryggløse skapningene. Sagt på en annen måte,
så feirer folk alt det som er besatt av ondskap og det horrible. Dessuten gjøres det iherdige forsøk på å opponere mot alt det som er godt. De mest ”fortreffelige” maskene er de som lyder de ondes hensikter. Det er ikke grenser i dag for hvordan masker og kostymer manifesterer alt det fornedrende og det redselsfulle. Enkelte kan ikke få det ille nok. Her gjelder det å være - eller se slem ut!
I Irland trodde man den gangen at 31. oktober, var dagen da åndene kom tilbake for å sette bo i menneskekroppene. For å forsvare seg mot denne trusselen, maskerte folk seg på en illevarslende måte slik at de kunne skremme vekk de omstreifende åndene vekk fra by og land.
EPLET
I løpet av heksesabbatene har det vært vanlig å lage karamelliserte epler som deles ut blant folk, og som har blitt en tradisjon hva angår Halloween. I tillegg finnes flere leker hvor man skal prøve å bite i et eple som ligger i en bolle med vann, mens hendene er bakbundet. Så hvordan har eplet funnet veien til Halloween? Den historiske tradisjonen peker på tilbedelsen av Samhain - den skrekkfulle dyrkelsen av den svarte natten. Folk skal ha brukt eplet som et symbol på, eller som en slags gjenstand for påkallelse av ulike varsler og spådommer. Det kunne dreie seg fra alt om været til brylluper, og om hell og lykke for det kommende år.
Det fantes altså to riter som kunne vitne om fremtiden når det gjaldt eplet. Det ene som kalles for
nedsenkning av eplet, og det andre,
skrelling av eplet. Den første var for den som klarte å fange et eple flytende i vannskålen - og bite i det med hendene bundet bakpå ryggen. Den som klarte å fange et eple mellom tennene ville gifte seg det kommende året. Det andre ritualet var skrelling av eplet. Jo lengre remsen på epleskallet ble, desto lengre ble livet. Den som bare fikk av en kort flik - ja stakkars vesen!
Det er egentlig ikke snakk om magi eller trolldom. Hverken svarte katter eller flaggermus i seg selv er forhekset, like lite som epler er - enten med skall eller karamelliserte. Men som vi vet er ritualer og stemninger nok til å skape en sfære av mystikk og trolleri. Dette baner veien for overtro og ”muligheter” for hva som kan skje i kommende tider. Alt dette eksponeres i en mentalitet full av mystikk og heksekunst.
FLAGGERMUS, UGLER, EDDERKOPPER OG SVARTE KATTER
Disse fire skapningene fra dyreriket har vært assosiert som medhjelpere for heksene siden middelalderen. Siden disse dyrene ble identifisert som demoniske, utgjorde de en del av heksefamilien, også i forbindelse med Halloween. Alle som har en viss kjennskap til denne feiringen har mulig oppdaget at
flaggermusen er et populært ikon. Flaggermusen er velkjent i flere kulturer og knyttet til heksekunst og døden. Det er et nattdyr som flyr i mørket og søker til grotter og huler. Flaggermusblod var ettertraktet blant heksene som laget salve av blodet.
Edderkoppen har rykte på seg for å bringe dårlige vibrasjoner. Overtroen forteller at den kan ramme både dyr og mennesker med ulykke - bare ved at edderkoppen viser seg.
Den dag i dag hører vi om folk som grøsser når de har hørt en
ugle som uler i svarte natten. Den skal i følge ”tradisjonen” varsle om død og fordervelse, katastrofer og det som verre er.
Under feiringen av Halloween i løpet av middelalderen, trodde folk at demonene forvandlet seg til ugler. Disse skapningene gikk ”ombord” sammen med svarte katter på et kosteskaft. Sammen med heksene dro de så av gårde for å feire heksesabbaten med skrik og hyl. Ja, noen mente at heksene også var forkledde vesener, som ulte med for å skape enda mer skrekk og gru hos folk. Selv i det gamle Romerriket var uglen symbolet på et varsku om forderv og ødeleggelser. Uglens nærvær varslet om fatale hendelser. Romerne kalte derfor uglen for strinx, som betyr heks på latin.
Til slutt kommer vi til
den svarte kattepusen. I Italia går de tre skritt bakover når de ser en svart katt krysser veien. I Norge spytter folk tre ganger - eller hva det nå er. Selv i dag blir svarte katter (som krysser veien) sett på som ”venstrehåndsdyr” som bringer med seg ulykke. NB! Begrepet ”venstre” har ofte blitt omtalt som mindreverdig, og var/er forbundet til alt som er elendig eller djevelens verk: venstrehåndverk! Under middelalderen ble den svarte katten også et symbol på djevelen. Dessuten trodde folk den gang at heksenes ånd kunne omskapes og bosette seg i kattedyret. Dette ble begrunnet med at heksene alltid var i følge med en svart katt.
KRISTNE BETRAKTNINGER
Etter døden vil sjelen (i følge vår katolske tradisjon) enten komme til paradiset, purgatoriet/skjærsilden eller helvete. Derfor sier vår tro at
menneskets lodd hviler i hendene på Gud alene. I dag er det for mange latterlig å tro at onde ånder kommer for å hjemsøke oss. Det ville være rart om vår sjel eller ånd skal kunne ha en egen vilje til å ta seg en spasertur eller flanere mellom husene til folk for å finne på spetakkel. Like tåpelig er det å tro at disse åndene likesom bare tar seg en landtur på en bestemt tid av året for å slå av en dag med venner og bekjente. Derfor er legende om Jack absurd. For det første, når et menneske dør, vil det stå til ansvar overfor Gud og ikke djevelen. For det andre har ikke djevelen en så stor makt at den kan få døde til å vende tilbake til livet. Det er bare Gud alene som kan og vil det.
Hvis noen formodentlig skulle inngå
en pakt med djevelen, vil de havne i helvete. Vi ser at historier som Jacks skjebne blir selvmotsigende. Han har inngått en pakt med Satan, men finner ikke plass i helvete, noe som altså blir meningsløst. I tillegg ser vi at denne historien går god for en tro og øvelser i magi: som å ytre ønsker overfor djevelen og attpå til bli bønnhørt eller inngå en pakt. Det blir ganske komisk å tro at folk skal kunne skremme og knuse en hver ånd ved hjelp av noen tomme gresskarlanterner. Det hører hjemme blant overtroen at det ligger en hjelp gjemt inne i disse tomme skallene.
Til slutt er det viktig å understreke at atferden og holdingene rundt denne festen kan være graverende. Det er fordi folk får forestillinger om at våre avdøde tilhører noe ondt og farlig og at døden fremstår som noe grufullt og fiendtlig. Derfor må altså folk beskytte seg mot all denne ondskapen så godt som de bare kan. Halloween har til slutt utviklet seg til å bli en verre-enn-verst-fest som virker uutømmelig på eder og galle.
For våre avdøde går vi kristne til kirkegården, som betyr hvilegård eller hvileplass. Der går vi for å be for dem. Eller vi går til messe for å minnes våre avdøde og helgener. De avdøde blir husket, deres
gravplasser stelt med omsorg og kjærlighet, gjerne sammen med hele familien. Aldri med den fornemmelsen av å kjenne redsel eller mistro. Allehelgensdag signaliserer at vi er siviliserte og som dypest sett har sitt opphav i kjærligheten til hverandre. Det var nettopp kristendommen som utviklet dette omsorgsfulle tradisjonen for de avdøde.
Derimot vet vi at hedningene tilbake i tid begravde de døde langt borte fra byene der folk bodde. De døde fikk sin nekropolis som på gresk betyr de dødes by. Folk fryktet for å bli tilsmusset av de døde kroppene. De kristne så de avdøde og sine helgener fra et helt annet perspektiv. De pårørende viste aktverdighet og omsorg, og derfor reiste de kapeller eller kirke til minne om dem. De salige fikk etter hvert sine egne hvilesteder med gravsteiner, mausoleum eller krypt.
Det var jakobinerne som av hensyn til hygienen - offisielt sett (men egentlig på grunn av en neohedensk epoke), fikk gjenopprettet nekropoli extraurbane. Det var altså Napoleon som tok opp den gamle skikken med å sende de døde langt bort fra byer eller tett bosetning. I følge skriftlige kilder, skapte det et voldsomt raseri blant folk. Makthaverne ville ha de døde så langt borte som mulig for ikke å bli ”plaget”, ble det hevdet. Det gjorde at folk begynte å se på døden som noe skittent. Dette skapte nytt liv i overtro. Slik de kristne ser det, har Halloween en skygge av det blasfemisk i seg ved sin måte å feire på, også fordi dagen den feires, forlenges inn i dagen til minne om de avdøde og alle helgener.
TUFTET PÅ MAGI
Både unge og voksne bør være på vakt før de omfavner denne ”esoteriske” eller okkulte feiringen. Halloween er i ferd med å overta en aura av magi som virker tiltrekkende på menneskene. Sammen med filmer og diverse forbruk, er alt dette en aggressiv markedsføring. Det forespeiler en underverden av det paranormale, trolldom og overtro.
Ved å gjøre denne festen så familievennlig som mulig, skaper det en slags troverdighet. De underliggende tonene er til syvende og sist en fiendtlig holding til kristendommen. Vi kan observere de filmene som er laget rundt Halloween og som har bidratt til å påvirke folk i negativ retning. Ikke minst når det er laget historier rundt denne feiringen som ender i grufullhet eller som forårsaker ødeleggelser og tragedier. Uansatt er det viktig å være våken overfor all sammenblandingen som blir servert oss. Det er mer skadelig enn vi kanskje kan forestille oss. Det er ingen tvil om at
satanistene synes at Halloween er en magisk fest og som de kan slutte seg til. Det finnes pålitelige kilder som forteller om satanistenes menneskeofringer - også i våre dager. Halloweens historiske røtter kan åpne dørene for dyrkelse av okkulte seremonier. I sitt innerste vesen er Halloween spekulativ og tuftet på frykt, død, onde ånder, hekser, vold og demoner.
Har så markedskreftene mot eller vilje til å stå imot berikelsen av denne ukulturen? Det får tiden vise. Hvordan skal våre yngste barn lære å ta konsekvensene av dette i fremtiden når denne festen ser det fornøyelige i å være slem? Eller at det faktisk er akseptabelt å dyrke frem det onde! Har vi mennesker fundert nok over hvorfor vi lever i en verden preget mer og mer av ubalanse og disharmoni i våre liv? At vi går rundt og bærer på depresjoner og angst burde få folk til å reagere, og kanskje innse at våre liv ikke er styrt av det gode så mye som vi har trodd. I vår del av verdenen har vi kjempet for en bedre utvikling, og for å bedre menneskenes kår og levestandard. Nå må vi innse det triste - at vold og kriser rammer stadig vekk flere enkeltindivider, men også store deler av et samfunn.
Lærere bør være varsomme, nettopp på bakgrunn av den autoritet de har på skolene. Barn oppfatter feiringen som en del av allmenndannelsen så lenge skolene aksepterer Halloween. Skolen representerer sammen med lærerne forbilder overfor elevene og samfunnet - vi må ikke glemme dette.
På en videregående skole i Foggia i Italia, har en religionslærer dette å si etter å ha undervist i en del av det overnevnte. ” Etter å ha forklart elevene hva denne feiringen innebar, ble det åpnet for diskusjon i klasserommet. Det kom frem at ingen av elevene som hadde vært med på en slik fest året før, hadde noe annet i tankene enn at dette var morsomt. Det viste seg at flere av elevene ut på kvelden ble spurt om de ville være med på okkulte seanser som spiritisme og andre magiske ting”.
Feiringen av disse gresskarene er så absolutt en realitet i vår tid - og de som feirer dette, har muligens et hode som minner mye om denne ”knollen” selv. De som deltar i festlighetene er i bunn og grunn uvitende og kjenner ikke til historiens opphav. Den er hedensk, og den som takker ja bør være inneforstått med den historiske bakgrunnen. Er du en av festdeltakerne er du også med på å skape en ond kultur og et fiendtlig bilde av kristendommen.
Fra katedralen i Helsinki. 
Mens vi er inne på blogging må det nevnes et par internasjonale blogger.
Ole Martin Stamnestrø, student ved MF/St.Eystein presteseminar, er den av kandidatene som til nå har gjort seg mest bemerket i norsk katolsk blogging. 
På søndag 19. oktober er kommer det noen på døra di og spør om penger. Årets TV-aksjon går til Blå Kors. Det er mye fokus på barn og hvordan voksnes alkoholmisbruk rammer dem. 
Hvorfor skal denne festen overskygge en feiring for våre kjære avdøde og helgener? Av hensyn til den kristne tro, burde datoen til Halloween – festen blitt flyttet, slik at den ikke sammenfaller med Allehelgensdag og dermed endrer betydningen av den kristne feiringen.
Hva er det som får menneskene til å reversere og dyrke det timelige på denne måten i vårt samfunn i dag? Hvorfor oppstår behovet for alt som har med det suspekte å gjøre? Èn av årsakene kan spores til den avkristningen vi er vitner til i vår del av verden. Det har oppstått en motkultur eller mentalitet, tuftet på magi og alternative mørke krefter. Denne mystisismen består av ulike innslag som introduserer en fremmedhet, men også en fiendtlighet mot kristendommen. Med dette for øye har Halloween tatt plass ved å blande seg inn i vår kultur og forbruk. Ved å påstå at dette bare er fornøyelig og uskyldig så lar folk seg lure.
Den 31. oktober er en viktig dato i den keltiske kulturen, men også for satanistene. Det er altså på denne tiden den fjerde heksesabbaten feires. De tre første tilhører de ”gode” årstider: våren og den tiden da liv i naturen våkner til, årstiden for såing, og den tredje - innhøstingen. Den fjerde feires med markeringen av vinterens ankomst og solens ”tilbaketrekning”, og til kulde, sult og død.
I begynnelsen brukte folk denne ”midtårsdagen”, til å ære de avdøde, sammen med de kristne helgenene. Med tiden har utrolig nok disse åndene eller avdøde blitt omgjort til avskyelige demoner. Etter hvert tok Halloween til seg elementer av spøkelser, vandrende skjeletter, symboler på død og fordervelse, djevler og hekser. Andre symboler eller elementer som har kommet til, er svarte katter, flaggermus - og ikke minst fullmånen. Disse nye symbolene som har sneket seg inn har altså ingen ting å gjøre med den opprinnelige feiringen av Samhain-natten. Noen har tilsynelatende misbrukt den opprinnelige tanken rundt feiringen. I den keltiske seremonien var det fra tidlig av noe som kunne tiltrekke seg ulike symboler og magi eller overtro: Festdeltakerne skulle ha på seg kostymer av skinn og pels og bære masker av dyrehoder for å skremme onde ånder som kunne være tilstede.
Den gamle irske legenden forteller om en mann som het Jack. Han var smed av yrke, var både ondskapsfull og grådig - kort sagt en pervers skikkelse. En allehelgennatt fikk han en akutt og dødelig leversykdom. Djevelen beklaget seg over hans skjebne. Jacks ånd vendte seg til djevelen bønnfalt ham om å få oppfylt noen av sine ønsker. Blant annet å la ham få leve videre, men ikke gi avkall på sin fortapte sjel. Jack ignorerte den livsfarlige sykdommen og døde etter denne hendelsen et år etter. Han skal ha blitt avvist i Paradiset og fant heller ikke plass i Helvete fordi Jack hadde inngått en pakt med djevelen. Den skrøpelige skikkelsen som nå var blitt en ond ånd, tok en stor nepe som han først skar i. Så tok han nepen og plasserte den langt inn på ildstedet, som et symbol på evig fortapelse. Slik ble det at spøkelset Jack og ”lanternen” kom tilbake blant de levende for å skape frykt.
Det fantes altså to riter som kunne vitne om fremtiden når det gjaldt eplet. Det ene som kalles for nedsenkning av eplet, og det andre, skrelling av eplet. Den første var for den som klarte å fange et eple flytende i vannskålen - og bite i det med hendene bundet bakpå ryggen. Den som klarte å fange et eple mellom tennene ville gifte seg det kommende året. Det andre ritualet var skrelling av eplet. Jo lengre remsen på epleskallet ble, desto lengre ble livet. Den som bare fikk av en kort flik - ja stakkars vesen!
Disse fire skapningene fra dyreriket har vært assosiert som medhjelpere for heksene siden middelalderen. Siden disse dyrene ble identifisert som demoniske, utgjorde de en del av heksefamilien, også i forbindelse med Halloween. Alle som har en viss kjennskap til denne feiringen har mulig oppdaget at flaggermusen er et populært ikon. Flaggermusen er velkjent i flere kulturer og knyttet til heksekunst og døden. Det er et nattdyr som flyr i mørket og søker til grotter og huler. Flaggermusblod var ettertraktet blant heksene som laget salve av blodet.
Til slutt kommer vi til den svarte kattepusen. I Italia går de tre skritt bakover når de ser en svart katt krysser veien. I Norge spytter folk tre ganger - eller hva det nå er. Selv i dag blir svarte katter (som krysser veien) sett på som ”venstrehåndsdyr” som bringer med seg ulykke. NB! Begrepet ”venstre” har ofte blitt omtalt som mindreverdig, og var/er forbundet til alt som er elendig eller djevelens verk: venstrehåndverk! Under middelalderen ble den svarte katten også et symbol på djevelen. Dessuten trodde folk den gang at heksenes ånd kunne omskapes og bosette seg i kattedyret. Dette ble begrunnet med at heksene alltid var i følge med en svart katt.
Derimot vet vi at hedningene tilbake i tid begravde de døde langt borte fra byene der folk bodde. De døde fikk sin nekropolis som på gresk betyr de dødes by. Folk fryktet for å bli tilsmusset av de døde kroppene. De kristne så de avdøde og sine helgener fra et helt annet perspektiv. De pårørende viste aktverdighet og omsorg, og derfor reiste de kapeller eller kirke til minne om dem. De salige fikk etter hvert sine egne hvilesteder med gravsteiner, mausoleum eller krypt.
Ved å gjøre denne festen så familievennlig som mulig, skaper det en slags troverdighet. De underliggende tonene er til syvende og sist en fiendtlig holding til kristendommen. Vi kan observere de filmene som er laget rundt Halloween og som har bidratt til å påvirke folk i negativ retning. Ikke minst når det er laget historier rundt denne feiringen som ender i grufullhet eller som forårsaker ødeleggelser og tragedier. Uansatt er det viktig å være våken overfor all sammenblandingen som blir servert oss. Det er mer skadelig enn vi kanskje kan forestille oss. Det er ingen tvil om at satanistene synes at Halloween er en magisk fest og som de kan slutte seg til. Det finnes pålitelige kilder som forteller om satanistenes menneskeofringer - også i våre dager. Halloweens historiske røtter kan åpne dørene for dyrkelse av okkulte seremonier. I sitt innerste vesen er Halloween spekulativ og tuftet på frykt, død, onde ånder, hekser, vold og demoner.
